Siden denne bloggen heter Fluefiske på Hedmarken så skulle dere kanskje tro at det snart kom et fluefiske-innlegg her. Vel, man kan trasse langs en iskant og prøve å få en ørrettass på en mygg-imitasjon. Men jeg gidder ikke det. Det er så tidlig og det blir nok noen turer utover våren alikevel. Så i helga valgte jeg heller å bli med Ole på tiurleik!
Vi fant ut at vi skulle prøve å ha med gutta på denne turen. Anton (sønn til Ole, 6 år) og Jonas (undertegnedes avkom, 5år snaaaart 6). Vi pakket sekker og lassa inn i bilen.
Gutta på tur må bære egne sekker. Stolte som haner la de i vei innover skogen!
Møt i brøstet, vett i pannen, stål i ben og armer!
Når vi kom frem til lekplassen så måtte vi jo bygge oss en kamo. Med et popup-telt, en tarp og noen kamo-nett toppet med kvister her og der fikk vi da til noe.
Kamoflasjen
Rundt kl 21.00 hørte vi de første fuglene komme inn og slå seg ned i trærne rundt lekplassen. Det flakset og bakset rundt oss. Skikkelig stemmning i skogen. På tide å krype ned i soveposen!
Natta!
Før kl 0500 vekte Ole meg. Nå er de i gang! – hvisket han. Jeg lurte meg opp av soveposen og hørte klukkinga av Tiuren! De satt rundt oss og klukket og svarte hverandre. Måtte da minst være 5-6 stykker! Fortsatt skumt, men vi så de da innimellom trærne og på toppene innover den glisen furuskogen. Den så typiske klukkingen og hopping og flaksing med vinga for å lokke røyene til seg.
Det kom noen røyer også. Skimta så vidt noen på bakken, men de fleset holdt seg i trærne. Fikk ikke sett noen parring.
Smågutta sov enda. Men når det lysnet litt fikk vi vekt de så de både så og hørte tiuren. Det var de godt fornøyd med!
Det ble nok litt mye støy fra oss, vi var tross alt 2 voksne og 2 smågutter som ikke har tid til å sitte alt for mye i ro. Så tiuren kom ikke helt innpå, de var litt avventende og spillet tok seg liksom ikke helt opp. Dette bildet er illustrerer godt hvor skeptiske de var.
Ser deg nok!
Etterhvert så stilnet spillet og og vi pakket sammen og starta på turen tilbake til bilen.
På tur hjem
Mye som må undersøkes når man er i skogen. Tiurmøkk her og ferske elgspor der. Og finner man en stooor stein må den jo klatres på!
Klatring med sekk på ryggen! 0 problem!
På vei mot bilen så skremte vi opp litt fugl og. Spennende å se de store svarte fugla dundre innover skogen!
Der!
Nå var det jammen meg på tide å få seg litt mat og. Vi valgte å gå fra lekplassen og set stykke unne for å tenne et bål og lage forkost. Hva er vel bedre enn egg og bacon etter ei slik natt!
Frokost på gang!
Mat må man jo ha og Ole kokkelerte mens unga lekte rundt oss. Jeg var lat og bare så på 😀
Jonas utbrøt "Å! Så godt!"
Så deilig det er med slik turer. Blide, flinke gutter. Godt turselskap. God mat. Og ikke minst den spennende og litt mystiske tiurleken. Det er fortsatt god tid til å oppleve dette nå i vår. Det er bare å komme seg ut i skogen! Du vil ikke angre 😉
Takk for turen Ole, Anton og Jonas!
PS!
Blir vel snart en tur til?
Fluefiske og foto på Hedmarken 